{"id":1785,"date":"2004-12-19T23:00:00","date_gmt":"2004-12-19T22:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/kvinfo.dk.linux150.unoeuro-server.com\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/"},"modified":"2004-12-19T23:00:00","modified_gmt":"2004-12-19T22:00:00","slug":"oenskes-positive-billeder-af-maend","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/","title":{"rendered":"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd"},"content":{"rendered":"

M\u00e6nd i lyst og n\u00f8d<\/em> er p\u00e5 mange m\u00e5ter en direkte oppf\u00f8lger av Reinickes forrige bok, Den hele mand<\/em>
\n (2002). Flere av temaene er de samme, tonen er delvis lik og prosjektet
\n er uten tvil det samme: At bringe mennene inn i den kj\u00f8nns- og
\nlikestillingspolitiske debatten, delvis ved som mann \u00e5 ta til ordet for
\nhva og hvordan en mann tenker om likestilling, og delvis ved \u00e5
\nproblematisere en rekke sider ved menn og mannligheten.<\/p>\n

Jeg vil i denne anmeldelsen gripe fatt i noen av de forutsetninger
\nReinicke presenterer i boken, og diskutere dem noe mer grundig. Disse
\nforutsetningene representerer ogs\u00e5 de viktigste nye sporene i Reinickes
\nbok i forhold til den forrige, og ansporer meg derfor til \u00e5 ta dem mer
\nalvorlig. Dette inneb\u00e6rer at det er flere temaer Reinicke tar opp i de
\nforskjellige kapitlene jeg ikke kommer til \u00e5 si noe om. Disse temaene er
\n imidlertid vel kjente problemstillinger i b\u00e5de den nordiske og den
\ninternasjonale diskusjonen om menn og likestilling: Menn og vold, menn
\nog porno, menn og voldtekt, menn og pornografi, menn og makt.<\/p>\n

De pro-feministiske m\u00e6nd<\/strong><\/h2>\n

Bokens f\u00f8rste kapittel heter Jagten p\u00e5 de pro-feministiske m\u00e6nd<\/em>.
\nHer lanserer Reinicke seg selv som pro-feminist. Jeg skal ikke sverge p\u00e5
\n det, men jeg antar at dette er f\u00f8rste gang en mann i Norden g\u00e5r ut og
\nkarakteriserer seg selv om pro-feminist. Pro-feminist er et begrep som i
\n stor grad og i flere ti\u00e5r er blitt brukt av spesielt amerikanske og
\nengelske menn som kjemper side om side med kvinner for et mer likestilt
\nsamfunn. <\/p>\n

Debatten om forholdet mellom menn og feminisme g\u00e5r langt tilbake, men fikk et av sine tyngste bidrag i boken Men in feminism<\/em>
\n (1991). Her avsverger de fleste forfatterne muligheten for at menn kan
\ndelta i det feministiske prosjekt – de kan kun v\u00e6re supportere.
\nFeminisme er om, av og for kvinner. En mer deprimerende bok om st\u00f8tte
\ntil et politisk prosjekt har jeg sjelden lest. Etter dette har
\nengelsktalende menn stort sett kalt seg pro-feminister. <\/p>\n

Jeg har imidlertid vanskelig for \u00e5 tenke meg pro-sosialister eller
\npro-vegetarianere (dette m\u00e5 jo v\u00e6re folk som spiser kj\u00f8tt, men som synes
\n det er OK med de som ikke gj\u00f8r det). I s\u00e5 tilfelle blir begrepet en
\nst\u00f8tteerkl\u00e6ring fra de som st\u00e5r utenfor. Jeg er temmelig sikker p\u00e5 at
\ndet ikke er det Reinicke tenker seg. Han vil v\u00e6re med, og en bok om
\nlikestilling er et temmelig h\u00e5ndfast bevis p\u00e5 dette.<\/p>\n

Begrepet pro-feminisme har v\u00e6rt gjenstand for diskusjon blant
\nmannsforskere b\u00e5de i Norge og Sverige og blitt forkastet som et
\nbeklemmende og passivt begrep. Som forskere i kj\u00f8nn med utgangspunkt i
\net feministisk perspektiv er man eventuelt feminist, hvis man har behov
\nfor et begrep p\u00e5 seg selv. Ved \u00e5 bruke begrepet feminist som mann blir
\nogs\u00e5 debatten mer spennende, for man kan vanskelig da tenke seg at
\nfeminisme skal ha en kj\u00f8nnsavgrenset betydning, slik det for mange
\nfremdeles har. Ogs\u00e5 for Kenneth Reinicke. Ved at feminisme blir et
\nprosjekt b\u00e5de for menn og kvinner med et klart likestillingspolitisk
\nm\u00e5l, vil debatten med en gang m\u00e5tte ha et mer nyansert syn p\u00e5 hva
\nkvinner og menn er og hva de eventuelt representerer i et komplisert
\nkj\u00f8nnssystem med sterke kulturelle reproduktive krefter. Hvis Reinicke
\nhadde kalt seg feminist istedenfor pro-feminist ville boken hans ogs\u00e5
\nblitt annerledes.<\/p>\n

Feminismens manglende indflydelse p\u00e5 politik i Danmark<\/strong><\/h2>\n

Min hovedinnvending mot Reinickes bok, p\u00e5 tross av at jeg sympatiserer
\ntematisk med det meste han skriver, er at boken er alt for rotfestet i
\nen kj\u00f8nnsdualistisk tenkem\u00e5te. Boken er preget av en kvinneverden versus
\n en manneverden, kvinners m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tingene p\u00e5, p\u00e5 den ene siden og
\nmenns p\u00e5 den andre. Som mannlig feminist (og ikke pro-feminist) ville
\nReinicke m\u00e5tte g\u00e5 mye hardere inn for \u00e5 dekonstruere denne tenkem\u00e5ten,
\nog jeg tror boken ville bli enda sprekere og mer hardtsl\u00e5ende enn den n\u00e5
\n er.<\/p>\n

For eksempel ville Reinicke muligens kunne diskutere hvorfor feminismen
\nhar hatt s\u00e5 d\u00e5rlige k\u00e5r i Danmark, mens den har blitt stueren i Sverige
\nog Norge (hvor for eksempel begge de mannlige statsministerne i tur og
\norden har kalt seg feminister). Et viktig poeng er, at mens feminismen
\nble til statsfeminisme i Norge i 1980-\u00e5rene (for \u00e5 bruke et begrep fra
\nkvinneforskeren Helga Hernes), forlot mange av de sentrale kvinnelige
\nfeministene i Danmark den feministiske skuten. <\/p>\n

En vesentlig grunn til dette var den forskjellsfeministiske tenkningen
\nsom slo innover den vestlige verden i 80-\u00e5rene og forsterket
\nmotsetningen mellom kj\u00f8nnene, og som etter Virginia Woolfs og Simone de
\nBeauvoirs sterke kritiske perspektiver mot en slik dikotomisering nok en
\n gang n\u00e6rmest bekreftet den tenkningen Thomas Laqueur har kalt en
\ntokj\u00f8nnsmodell (Making Sex<\/em>, 1990). Kj\u00f8nnene tilh\u00f8rer to
\nforskjellige verdener, tilh\u00f8rer to forskjellige logiske systemer og
\nforst\u00e5r hverandre knapt. Dette var en feminisme mange kvinner ikke ville
\n v\u00e6re med p\u00e5.<\/p>\n

Problemet med kvinnenes abdisering fra feminismen i Danmark har blitt,
\nat feminismen har f\u00e5tt relativt liten innflytelse i det politiske system
\n og p\u00e5 den politiske tenkning, mens den har f\u00e5tt relativt stor betydning
\n i Norge, hvor de sentrale kvinnepolitiske aktivistene ikke lot seg
\nmerke av den forskjellsfeministiske vinden. En av grunnene til at det
\nble umulig for mange \u00e5 v\u00e6re feminist i Danmark kan v\u00e6re, at teori alltid
\n har st\u00e5tt sterkere og f\u00e5tt mer innflytelse i Danmark, mens politikk har
\n v\u00e6rt drivkraften i Norge.<\/p>\n

14 dages barsel i Danmark er en vits<\/strong><\/h2>\n

Feminismens tendensielle frav\u00e6r i Danmark gj\u00f8r det helt klart ogs\u00e5
\nvanskeligere \u00e5 v\u00e6re mann. Mens statsfeminismen i Norge i mange \u00e5r har
\nv\u00e6rt i stand til \u00e5 se at reformene i forhold til menn og likestilling
\nogs\u00e5 m\u00e5 intensiveres, finnes ingen lignende bevissthet i Danmark. Derfor
\n har Reinicke en hardere kamp \u00e5 kjempe. Han har ikke bare jobben med \u00e5
\noverbevise mennene om nytten av likestilling, men ogs\u00e5 de danske
\nkvinnene.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er barselsorlovsordningen, som ogs\u00e5 Reinicke
\ndiskuterer i kapitlet om faderskab. Menns fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 erobre en ny
\nfaderrolle representerer den positive delen av Reinickes ellers s\u00e5
\npessimistiske syn p\u00e5 mannen. Problemet er imidlertid, at det nytter ikke
\n \u00e5 avlese menns eventuelle omsorgsvilje ut fra, hvor mange som tar ut 14
\n dager f\u00e6dreorloven av en total for\u00e6ldreorlovsordning p\u00e5 ett \u00e5r. <\/p>\n

Reinicke b\u00f8r se, at en lovgivning som gir menn rett til 2 uker sammen
\nmed barna er en ren latterliggj\u00f8ring av et seri\u00f8st faderskab. Det er en
\nparodi og en vits. Det er som \u00e5 gi fattige barn to rosiner, og synes man
\n har deltatt i en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Hvem
\nmener at det er mulig \u00e5 etablere noen daglige vaner med barna i l\u00f8pet av
\n 14 dager? Hvem vil i dag hevde, at det kan rettferdiggj\u00f8res \u00e5 gi
\nkvinner 2 ukers orlov? Hvis ikke, s\u00e5 kan det heller ikke
\nrettferdiggj\u00f8res i forhold til menn, hvis vi faktisk \u00f8nsker at de skal
\nha mulighet til \u00e5 etablere reelle faderskab. <\/p>\n

I stedet for \u00e5 moralisere over fedres manglende vilje, b\u00f8r Reinicke som
\nen god feminist kjempe p\u00e5 barrikadene for en reell likestilling og en
\nrettferdig fordeling av orlovsordningen. F\u00f8rst da vil menn kunne bygge
\nopp en reell omsorgskompetanse og vende den patriarkalske
\nfamilietradisjonen som i \u00e5rhundrer har fortalt dem, at en god mann er en
\n mann som jobber mye og tjener sine gode penger til familien. Historisk
\nsett er fors\u00f8rgelse ekvivalent med mannlig omsorg.<\/p>\n

Positive billeder af m\u00e6nd, tak!<\/strong><\/h2>\n

Reinickes ellers s\u00e5 gode bok har et hovedproblem nettopp i det
\nperspektivet som anlegges p\u00e5 menn og mannlige praksis. Reinicke
\nmoraliserer istedenfor \u00e5 g\u00e5 inn i de historiske, kulturelle og
\nkj\u00f8nnsmessige former og normer som b\u00e5de kvinner og menn opprettholder.
\nUt fra et slikt perspektiv er det mulig \u00e5 se, hvilke muligheter menn gis
\n til endring, hvilke forutsetninger kreves og hvilken motstand
\neksisterer – b\u00e5de hos kvinner og menn. <\/p>\n

Diskusjon om valg av perspektiv er viktig, fordi Reinicke lanserer i
\nbegynnelsen av sin bok, at han \u00f8nsker \u00e5 skrive en positiv bok om menn.
\n“Da jeg startede med at skrive denne bog, lovede jeg mig selv, at jeg
\novervejende ville skrive positivt om m\u00e6nd og maskuliniteter”, er bokens
\nf\u00f8rste setning. Reinicke \u00f8nsker alts\u00e5 ikke \u00e5 skrive en bok om menn og
\nvold, eller menn og voldtekt, eller menn og prostitusjon. Hvorfor feiler
\n da Reinicke s\u00e5 fundamentalt p\u00e5 det som han selv sier han vil, og som
\nhan ogs\u00e5 innser, at han ikke har f\u00e5tt til. Hvorfor er det vanskelig for
\nKenneth Reinicke \u00e5 skrive en positiv bok om menn? Jeg vil tro, at det
\nikke er fordi, det ikke finnes positive ting \u00e5 fortelle. Det vrimler da
\nav gode menn og gode mannlige tiltak i verden. Hvorfor ender han likevel
\n opp med \u00e5 skrive om vold, voldtekt og prostitusjon? Dette er
\ngrunnleggende og viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00e5de feminister og mannsforskere
\nb\u00f8r diskutere, og som jeg skulle \u00f8nske Reinicke diskuterte n\u00e6rmere i sin
\n bok.<\/p>\n

Jeg vil tro, at noe av grunnen kan v\u00e6re, som jeg allerede har nevnt, at
\ndeler av feminismen og kj\u00f8nnsforskningen fremdeles preges av en
\ntokj\u00f8nnstenkning, selv om Butler og poststrukturalismen grundig har
\nkritisert en slik idealisert modell. Reinicke n\u00e6rmest tvinges inn i en
\ntenkning, hvor menn og kvinner representerer motsetninger, og ut fra et
\nfeministisk utgangspunkt vil mennene bli b\u00e6rere av det negative, av
\nmakten, av motstanden, av elendigheten. I en slik tenkning mister man
\nfullstendig av synet, at mange kvinner er mot likestilling, og at
\nkvinner ogs\u00e5 er st\u00f8ttespillere til det eksisterende kj\u00f8nnssystemet. <\/p>\n

Konsekvensen blir generaliseringer om menn, moralisering og fortsatt
\nironisering over menns endringsvilje (slik Reinicke en rekke steder
\ngj\u00f8r). <\/p>\n

En annen grunn kan ogs\u00e5 v\u00e6re, at det er visse tema som er innskrevet og
\ngjort legitime innenfor en feministisk diskurs om menn, og Reinicke har
\nvanskeligheter med \u00e5 overskride disse. Psykolog og ATV-stifter (ATV st\u00e5r
\n for Alternativ til Vold og tilbyder behandling til m\u00e6nd, der volds-
\neller aggressionsproblemer mod deres samlivspartner, red.) Per Isdahl
\nsammenlignet en gang menn med en kopp og sa at kvinneforskningen hadde
\nbeskrevet koppen fra utsiden. N\u00e5 var det mannsforskningens oppgave \u00e5 si
\nnoe om hva koppen inneholdt.<\/p>\n

Kenneth Reinicke er ikke den f\u00f8rste som har \u00f8nsket \u00e5 skrive positivt om
\nmenn. Claes Ekenstam og co i G\u00f8teborg gjorde seg den samme refleksjonen
\netter at de hadde skrevet og redigert boken R\u00e4dd att falla<\/em> (1998). Den ble for konsentrert om menns d\u00e5rlige sider. <\/p>\n

Med Sprickor i fasaden<\/em> (2001) \u00f8nsket de \u00e5 skrive mer positivt om
\nmenn. Resultatet ble ganske godt. Boken inneholder kapitler om menns
\nkj\u00e6rlighet, likestillingsiver, foreldreskap, brudd p\u00e5 kj\u00f8nnsnormer osv.
\nSelv om det er gjort klart i bokens forord at den st\u00e5r direkte i
\nsammenheng med og i forlengelse av den forrige, er hovedfokuset i den
\nst\u00f8rste anmeldelsen boken fikk i Sverige, at den er for ensidig i sitt
\nsyn p\u00e5 mannen og at det er et stort problem at den ikke skriver om menns
\n makt, menns vold osv. Dette sier noe om hvor sterke f\u00f8ringene er i
\nkj\u00f8nnsdiskursen, og hva som er legitimt \u00e5 si om menn og hva som ikke er
\nlegitimt. Som mannlig feminist m\u00e5 disse grensene utfordres og forskyves.<\/p>\n

Feminisme er ogs\u00e5 k\u00e6rlighed mellem k\u00f8nnene<\/strong>
\nReinicke skriver ikke et ord om mannlig kj\u00e6rlighet, som kanskje er mest
\nn\u00e6rliggende \u00e5 tenke p\u00e5, n\u00e5r man skal skrive om positive sider ved menn.
\nIngenting om kj\u00e6rlighet til sin mor og far, til sin kj\u00e6reste (kvinnelig
\neller mannlig), til sine venner og til sine barn. <\/p>\n

Verdenslitteraturen er full av slike beskrivelser og gir god bakgrunn
\nfor refleksjoner over betydningen av menns kj\u00e6rlighet. Jeg vil tro menn i
\n dagens Danmark ogs\u00e5 vil ha mye \u00e5 fortelle. <\/p>\n

For meg er feminisme ensbetydende med kj\u00e6rlighet. Kj\u00e6rlighet mellom
\nkj\u00f8nnene og kampen for de rette rammebetingelser for dette. En kvinnelig
\n eller mannlig feminisme som ikke innreflekterer slike grunnstoff i sin
\nkamp, tror jeg vil ha vanskeligheter med \u00e5 lykkes. Her burde Reinicke ha
\n mye positivt materiale \u00e5 skrive om i sin neste bok.<\/p>\n

For \u00f8vrig vil jeg si, at boken har en lekker og treffende forside, som
\nsier mye om masseproduksjonen av maskulinitet i v\u00e5r kultur. Sp\u00f8rsm\u00e5let
\ntil oss som forsker og skriver om menn og mannlighet m\u00e5 v\u00e6re: Hvordan
\nskal vi f\u00e5 disse mennene l\u00f8s og gi dem farge og variasjon og rett til et
\n liv fri fra uniformeringen?<\/p>\n

J\u00f8rgen Lorentzen er mandeforsker ved Senter for kvinne- og
\nkj\u00f8nnsforskning, Universitetet i Oslo. Han skriver regelm\u00e6ssigt for
\nFORUM.<\/em><\/p>\n

M\u00e6nd i lyst og n\u00f8d<\/em> af Kenneth Reinicke, Sch\u00f8nberg 2004.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

M\u00e6nd i lyst og n\u00f8d er p\u00e5 mange m\u00e5ter en direkte oppf\u00f8lger av Reinickes forrige bok, Den hele mand (2002). Flere av temaene er de samme, tonen er delvis lik og prosjektet er uten tvil det samme: At bringe mennene inn i den kj\u00f8nns- og likestillingspolitiske debatten, delvis ved som mann \u00e5 ta til ordet …<\/p>\n","protected":false},"author":160,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_expiration-date-status":"","_expiration-date":0,"_expiration-date-type":"","_expiration-date-categories":[],"_expiration-date-options":[]},"categories":[1],"tags":[1670,1656,1675,1655,1667,1796,1807,2119,1699],"yoast_head":"\n\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd - Kvinfo<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"noindex, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"da_DK\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd - Kvinfo\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"M\u00e6nd i lyst og n\u00f8d er p\u00e5 mange m\u00e5ter en direkte oppf\u00f8lger av Reinickes forrige bok, Den hele mand (2002). Flere av temaene er de samme, tonen er delvis lik og prosjektet er uten tvil det samme: At bringe mennene inn i den kj\u00f8nns- og likestillingspolitiske debatten, delvis ved som mann \u00e5 ta til ordet …\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kvinfo\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/kvinfo.dk\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2004-12-19T22:00:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:creator\" content=\"@kvinfo\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@kvinfo\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet af\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"J\u00f8rgen Lorentzen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Estimeret l\u00e6setid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#website\",\"url\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/\",\"name\":\"Kvinfo\",\"description\":\"K\\u00f8n og ligestilling\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"da-DK\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#webpage\",\"url\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/\",\"name\":\"\\u00d8nskes: Positive billeder af m\\u00e6nd - Kvinfo\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#website\"},\"datePublished\":\"2004-12-19T22:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2004-12-19T22:00:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#\/schema\/person\/efcf964c91b7f6b9631de15ca758b330\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"da-DK\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"\\u00d8nskes: Positive billeder af m\\u00e6nd\"}]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#\/schema\/person\/efcf964c91b7f6b9631de15ca758b330\",\"name\":\"J\\u00f8rgen Lorentzen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"@id\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#personlogo\",\"inLanguage\":\"da-DK\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"J\\u00f8rgen Lorentzen\"},\"url\":\"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/author\/joergen-lorentzen\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd - Kvinfo","robots":{"index":"noindex","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"og_locale":"da_DK","og_type":"article","og_title":"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd - Kvinfo","og_description":"M\u00e6nd i lyst og n\u00f8d er p\u00e5 mange m\u00e5ter en direkte oppf\u00f8lger av Reinickes forrige bok, Den hele mand (2002). Flere av temaene er de samme, tonen er delvis lik og prosjektet er uten tvil det samme: At bringe mennene inn i den kj\u00f8nns- og likestillingspolitiske debatten, delvis ved som mann \u00e5 ta til ordet …","og_url":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/","og_site_name":"Kvinfo","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/kvinfo.dk\/","article_published_time":"2004-12-19T22:00:00+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_creator":"@kvinfo","twitter_site":"@kvinfo","twitter_misc":{"Skrevet af":"J\u00f8rgen Lorentzen","Estimeret l\u00e6setid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#website","url":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/","name":"Kvinfo","description":"K\u00f8n og ligestilling","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"da-DK"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#webpage","url":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/","name":"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd - Kvinfo","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#website"},"datePublished":"2004-12-19T22:00:00+00:00","dateModified":"2004-12-19T22:00:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#\/schema\/person\/efcf964c91b7f6b9631de15ca758b330"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#breadcrumb"},"inLanguage":"da-DK","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/oenskes-positive-billeder-af-maend\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"\u00d8nskes: Positive billeder af m\u00e6nd"}]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#\/schema\/person\/efcf964c91b7f6b9631de15ca758b330","name":"J\u00f8rgen Lorentzen","image":{"@type":"ImageObject","@id":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/#personlogo","inLanguage":"da-DK","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/?s=96&d=mm&r=g","caption":"J\u00f8rgen Lorentzen"},"url":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/author\/joergen-lorentzen\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1785"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/users\/160"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1785"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1785\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6514,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1785\/revisions\/6514"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1785"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1785"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www2.kvinfo.dk\/old\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1785"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}